torsdag 24. juli 2008

Litt alvor i lykken.

Selv om jeg er superduper happy fordi jeg har funnet meg hybel for høsten, så vil jeg skrive et litt alvorlig innlegg.

Jeg tenker nemlig på alle de som skal flytte langt bort om noen uker. Alle de som flytter fra venner og familie for å kunne følge drømmene sine og studere det de vil der de vil studere det. Jeg synes det er flott! Jeg skulle jo egentlig forlate alle her i trøndelagen jeg også.. men nå ble det nå ikke slik. Men jeg vil skrive noen ord til de som kanksje nå sitter der med den følelsen jeg hadde, da jeg trodde jeg skulle dra. Jeg var litt redd, og ganske trist. For jeg har det jo så bra her, og jeg ville ikke miste det jeg hadde.

Men jeg har insett det at om jeg hadde flyttet, så hadde jeg ikke mistet noe. Jeg hadde bare fått litt mer. Nye venner, nye opplevlser, nye eventyr.
Hvis man vil så kan man lett holde kontaken med alle hjemme og samtidig stifte nye, spennede bekjentskaper på den nye plassen man kommer til.

Det jeg egentlig vil si er vel noe så enkelt som at jeg vil alltid være her hvis noen av mine venner trenger meg. Jeg er aldri lengre enn en telefonsamtale unna deg.

Lykke til til alle som skal flytte bort.
Og husk, du er aldri alene!

Kjempegla i dere, alle vennene mine :)

2 kommentarer:

Eirin sa...

Så koselig innlegg! Jeg skal nok komme ofte på besøk, og det er veldig lov å komme på besøk sørover. Går jo ann å ta en hel venninnetreff i Oslo en helg? ;) Evt Trondheim også selvsagt ;)

Sanna Drogset Børstad sa...

det som er så fint med å flytte er at man alltid kan komme tilbake!
de som var der da du dro, er der når du kommer tilbake også!
og det verste er..ingen har forandret seg det grann, og stjørdal er akkurat likens som det alltid har vært!